Dag 26

Vi våknet til lyden av innsekter som stanget mot taket etter at de hadde klart å komme seg mellom innerteltet og ytterteltet. Selv om vi ikke er hinduister, tenkte vi det var best å stå opp, pakke sammen og slippe innsektene ut.

Leden i Rennebu går dessverre litt for mye på asfalt og grusveier. Det er litt kjipt for to pilgrimer, som er slitne både fysisk og mentalt. På kjedelige veier føles sekken litt for tung. 

Vi startet likevel i forrykende tempo og gikk 16 km før lunsj. Den skulle vi nok aldri tatt. Eller vi skulle vel tatt den mye før. For kroppen var TUNG etter lunsjen, som som vanlig består av knekkebrød med skinkeost eller nugattie.

Vi kom oss likevel til Rennebu kirke som har en milestein som viser 101 km til Nidaros. 

Der ble vi møtt av en hyggelig gutt som tar imot pilgrimer i en liten museumsbutikk. Han hadde kokt kaffe og laget vafler. Digg! Like etter at vi kom dit, kom det to andre norske pilgrimer som skulle gå langs leden i 4 dager. De var imponert over at vi hadde gått så langt. Vi ble så tatt med inn i Rennebu kirke på omvisning. Den var blandt annet utsmykket med en håndskjært Jesus skulptur fra 1100- tallet. Selv om vi ikke er de største kirke-utsmykking-entusiastene, blir vi utrolig imponert over hva folk får til å lage i dette landet.

Vi kom oss noen få kilometer videre og slo opp teltet i skogen. Vi skal ikke legge skjul på at vi er litt lei og gleder oss voldsomt til å komme fram. Inntil vi er framme prøver vi å minne oss selv på at veien er det som fører fram til målet og om noen få dager er vi i NIDAROS.