Vi var litt spente på første delen av dagens etappe, som gikk opp den såkalte vårstigen. I mange hundre år var denne bratte bakken eneste alternativet om en skulle til Trondheim. Veien er omtalt allerede i 1182. Aasmund Olavson Vinje skrev i Ferdaminni fraa sumaren 1860 at «Den galnaste og styggaste Aalmanveg eg enno hever farit paa». At det skal ha passert hest og vogn på denne veien er nesten ikke til å tro. Stien gikk tidvis rett opp og det tok ikke lange stunden fra skogen og opp til tregrensa.
Vi har speidet som gale etter moskus i hele dag og Cathrine var sikker på at hun så to stykker. Det viste seg imidlertid å være to svarte sauer.
Vi møter sjelden folk på vår vandring, og for første gang møtte vi to stykker som gikk motsatt vei. Det var to dansker som gikk noen dager i fjellene i Norge og så skulle hjem å gå i "fjellene" i Danmark. Om noen er lite opplyste kan vi nå fortelle at Himmelbjerget er det fjerde høyeste fjellet i Danmark.
Vi har også passert en av Olavs mange drikkestasjoner. Han var tydeligvis en tørst mann.
For første gang på turen har vi fått tilbud om skyss, men vi takket blankt nei og det er dermed tre uker siden vi sist satt i et motorisert kjøretøy.
Nå har vi campet på en flott liten gressflekk noen kilometer etter Ryphusan og det er deilig å slappe av til lyden fra elven ved siden av, framfor motorduren vi hørte på i går.
3 kommentarer:
Og fortsatt ser det ut til at humøret er på topp
ja, det skulle tatt seg ut, at dere takket ja til skyss! Måtte begynt forfra da :))
:o) da går det mot sivilisasjonen igjen.
Legg inn en kommentar