Dag 20

Turens pinligste opplevelse skjedde i dag tidlig. Vi sov som sagt i en koselig liten hytte. Denne hytten hadde en smijernslås. I går kveld før vi skulle sove fjernet vi nøkkelen fra utsiden av døren. I dag tidlig da vi begge skulle på do, tenkte vi ikke på å sette tilbake nøkkelen. Da vi kom tilbake var selvfølgelig døren smekket igjen, og vi var låst ute. Var ikke annet å gjøre enn å si det til eierne. Mannen i huset kom å skulle hjelpe oss, og eneste utvei var å skru ned døren. Kom også en annen gjest på gården som var byggmester som hjalp til. Vi stod pinlig berørte på sidelinjen og følte at vi ikke hadde så mye å bidra med. Men etter at de hadde skrudd ut hengslene og festene som hengslene var hengslet på, kunne vi løfte bort døren å komme oss inn. Det må også nevnes at vi i går hadde satt gassovnen så nært en komode at komoden var veldig varm da gårdseier heldigvis oppdaget det. Vi var altså ikke så heldig på dette oppholdet og det var tryggest for gården at vi kom oss bort derfra. Ellers skal det nevnes at det var et veldig hyggelig vertskap. I går fikk vi blandt annet omvisning i et hus som var fra 1700- tallet. 

Fikk handlet inn mat for en del dager, og begynte på vandringen mot fjellet med et par kilo ekstra i sekken. Det kjentes. Hadde  hørt så mye om denne hardbakken på vei opp på Dovrefjell at vi ble nesten skufftet. Var det alt? Men deilig å komme opp på høyfjellet da:)

Da vi gikk mot toppen i svær blest begynte Janki å lure på hvilken led vi skulle gå neste år. Cathrine var ikke helt klar for den diskusjonen akkurat da. 

Etter å ha gått en stund på høyfjellet bestemte vi oss for å sette opp teltet rett i nærheten av Fogtstugu fjellstue. Satte opp teltet i en halvveis opptørket myr, så får håpe det ikke regner for mye i løpet av natten:)