Neste sommer......

Vandringen gikk altså for noen måneder siden i vasken. Men vi gir oss ikke så lett.Mer trening. Mindre vekt. Mer fornuftig gåing. Dette er formelen på at målet skal bli nådd neste sommer. Guds natur og skaperverk er det flotteste som finst. For meg er det ingen plass jeg har det bedre. Fram til neste sommer kan vi kose oss med noe bilder fra Arnes hjembygd Kandalen.

En pilgrims mareritt

Dag to på vår pilgrimsferd startet bra. Vi fikk i oss en god frokost i gapahuken, før vi pakket sammen sakene våre å begyndte på veien videre. Det hadde regnet hele natten og til tider plask regnet det denne dagen. Vi kommer til Bærum golfklubb og finner ly for regnet i et skur. Etter å ha gått gjennom golfklubben og videre oppover et boligfelt, begynner vi på de lange bakkene oppover den Bergenske kongevei. Etter å ha gått fem km ser vi igjen våre sveitsiske venner fra dagen før, som har slått seg ned for å spise middag. De startet en time før oss og vi er strålende fornøyd med å ha tatt dem igjen. Klokken er omtrent fem og vi bestemmer oss for å gå en times tid til før vi slår oss til ro. Vi fortsetter et stykke innover den bergenske kongsvei og følger pilgrimsleden ut fra grusveien og inn på en smal sti. Vi er nå på leting etter en egnet plass for å slå opp telt.

Etter å ha kommet et par km inn i skogen skjer det fatale. Cathrine sklir på en glatt stein og hører et knekk i ankelen. Cathrine har store smerter og vi innser at den sannsynligvis er brukket. Vi ser ingen annen mulighet enn å tilkalle ambulanse. Vi forklarer etter beste evne hvor vi er ut fra et noe vått kart. De første vi snakker med vet egentlig sånn ca hvor det er, men det blir uenigheter om hvilket ambulansedistrikt som  skal komme. Imens prøver Cathrine å hinke seg nedover mot grusveien med de to stavene vi har med. Etterhvert innser vi at det er for langt og at Cathrine ikke makter dette. Jeg kommer meg ned på grusveien der jeg igjen får snakket med ambulanse. Ut ifra en app som jeg laster ned finner de kordinatene. Problemet er at kordinatene viser helt feil vei og jeg forstår at dette er galt når hun spør om vi er i nærheten av et boligfelt. I et enormt plaskvær snakker jeg med en annen mann om hvor vi er ut ifra kartet. Vi er så enige om hvor vi er og ambulansen er på vei.
Siden Cathrine er et stykke inn i skogen kan de ikke bære henne ut ved båre. Brannvesenet bistår og kjører firhjuling et lite stykke innover før det blir for tett skog. Derfra springer vi videre innover og kommer til Cathrine. En sterk brannmann bærer henne ned til grusveien. Endelig er vi i ambulansen etter en redningsaksjon som varte i nesten fire timer.

Vi innser at sirkelen er sluttet da legen som undersøker Cathrine på sykehuset er mannen som laget dokumentaren" Veien til Nidaros". Dette er filmen som jeg så får et halvt år siden, som inspirerte meg til å prøve denne turen. Cathrine tar rønken og det blir konstatert brudd i et ben i ankelen. Turen endte dessverre på Bærum sjukehus og pilgrimserfaringen blir vel at livet består av noen skuffelser og det er jo tross alt ikke værre enn at Cathrine blir bra igjen om seks uker. Pilgrimsleden er vel der et annet år også.

Dag 1

Optimismen var stor da vi tok t-banen ned til oslo s og trikken videre til middelhavsparken. Våre kjære naboer Andreass og Solveig var med for å følge oss ut av oslo. Vår personlige pilgrimspastor Andreas ledet en høytidelig samling i middelhavsparken med ord for ferden og sang.

Derfra gikk veien gjennom asfaltjungelen i byen og lenger og lenger ut på landet. Etter over to mil på asfalt kom vi endelig ut i skogen. Terrenget ble brattere og på toppen ser vi vårt tilholdsted for natten: En opphøyd gapahuk, som den som vill kan bruke. I gapahuken treffer vi to sveitsere som har gått fra zurich i Sveits. De skal også til Nidaros. De har sekker på 12 kg, mens våre sekker er 17 og 20 kg. De sier de bare har med seg det helt nødvendige, men det føler jo vi også.

Andreas og Solveig sitt følge store deler av den første dagen har vært til god støtte både når det gjelder mentalt og det å praktiske ved å finne korteste vei ut av Oslo. Takk!

Vi kan si at status etter første dag er:

Støle rygger og godt mot.

Snart avgang

Det var lett å sitte i stua rett før jul med beina på krakken og kaffekoppen i hånda å spørre sin kjære om hun var gira på å bli med å gå Oslo-Trondhjem til sommeren. Jeg satt nemlig å så på en dokumentar om to som gikk pilgrimsleden til Trondheim.

Hun tente på ideen og her sitter vi kvelden før avgang fra Oslo med to fulle sekker med mye nytt utstyr.

Det er alvor og reisen starter 10.00 fra middelhavsparken i oslo sentrum. Derfra går veien gjennom oslos trange gater og ut i Guds frie natur. Trondheim- Her kommer vi:-)

Været

Jan Kristian mener han ikke er så opptatt av været, men det er jeg. Av den grunn har jeg sjekket yr.no flere ganger hver dag den siste uken, og den siste meldingen lover ikke godt. Søndagen, når vi skal begynne å gå, er det meldt insane mye regn. Heldigvis har vi kjøpt regntøy, og som den godt sunnmøringen Janki er, håper han at vi får bruk for det vi har kjøpt. Det ser ut som han får ønsket sitt oppfylt alt dag 1.

Dette innlegget er ikke sponset av real turmat...

...selv om det kanskje kan virke sånn. I går hadde vi vår forhåpentligvis siste storhandel før turen er i gang. Nå har vi soveposer, liggeunderlag, telt, klær, sko, regntøy og mye mer, så dersom vi ikke klarer å gjennomføre er det ikke utstyret det skal stå på!

Med kun 1 uke igjen til avreise er det ikke fritt for at nervene begynner å komme, hvertfall hos undertegnede. Men jeg gleder meg også storveis og satser på sol fra skyfri himmel neste søndag.

Pilgrimspass

Det er ikke lenge igjen til vi begynner på vandringen til Nidaros. Undertegnede har sletet med et såkalt langdistansekne i en lengre periode. Etter å ha innsett at dette ikke går over av seg selv har jeg valgt å gjøre et desperat forsøk på å bli bra igjen ved å oppsøke fysioterapaut i håp om at det bedrer seg. Vi satser i alle fall på at det ordner seg og at vi kan begynne å gå 8.Juli.

Vi har anskaffet oss pilgrimspass og begynner å føle oss litt som pilgrimer. Vi kan stemple på passet på ulike steder på vandringen og det er sikkert gøy å kunne se på når en er blitt gammel og kanskje grå.

Ellers får vi satse på at helsen kommer i orden og er glad for litt bønn angående dette:-)

Da mannen styrte hjemme...

Det var en gang Janki og asbjørn skulle stelle i stand til gjester. Det var den gangen overpisket krem ble blandet med eggedosis og satt i fryseren til is! Den var den gangen janki utbrøyt: hva? Skal det etterheve også? Det var den gangen asbjørn og janki lærte å være ekte menn:-P det var den gangen jeg ble skikkelig imponert over asbjørn og janki!

Published with Blogger-droid v2.0.2

Sko

På fredag brukte vi:

- 1,5 time på samme butikk

- Flere tusen kroner

- Ekspertisen til 5-6 ekspeditører

- Vår egen mer eller mindre gode beslutningsevne.

Resultatet ble 2 par nye sko til hver som forhåpentligvis trives godt sammen med føttene våre på tur i sommer. Og disse matcher selvfølgelig også, akkuratt som regntøyet. For skal man være et lag, er det viktig å kle seg likt;-)

Vafler

Når mannen er borte kan man ha vafler til middag. For det er det samme som pannekaker! Er det ikke?

Published with Blogger-droid v2.0.2

Konge da:-)

Kanskje kommer kongen til operataket! Og det gjorde han og! Det er ikke kongen av fjortispop jeg snakker om, men vår alles kjære kong Harald. Han hadde med seg hele sin flotte familie, og vi var med og feiret kongeparets 75 års dag. Janki synes det ble litt vel mye klassisk musikk, men som Andreas sa det: det var ikke vår bursdag. Men en flott feiring, og en flott kongefamilie! Flott det:-)

Published with Blogger-droid v2.0.2

Dugnad på sinsen

 I kveld har det vært dugnad i regi av Sinsen Vell. Vi plukket søppel langs veien og i parken. Cathrine plukket gladelig opp hvert lille glasskår hun fant. Hun var rene Askeladden og fant en kork som muligens har tilhørt en melkeflaske. Morsomt!

Vår erfaring innen søppelplukking kan jo også være noe å ta med seg til pilgrimsturen. Et av slagordene for de som jobber på Tusenfryd er: PSPDV: Plukk søppel på din vei!

Kanskje det er et slagord vi skal ta med oss?

Ble det for mye møllers tran bestefar?

Jeg har vel aldri vært påtvunget til å ta tran før i hele mitt liv, og glad er jeg for det! Men nå som den store vandringen står for døren, føler vi at det er på tide å satse på helsa. Å ligge syk oppe på Dovre er vel ikke det noen av oss håper på! Derfor har vi nå investert i en flaske tran. 89.90 for å bevare helsen er vel ikke dumt? Her følger en bildeserie av da jeg tok tran for første gang!

Prøve telt-oppslåing

Nå har vi prøvd å slå opp teltet som vi skal bruke på turen. Det var mye enklere enn vi hadde trodd. Vi brukte faktisk bare 20 minutter på å slå det opp og da hadde vi i tillegg litt småproblemer. Tipper vi blir ganske gode på å slå opp teltet etterhvert:-)

En vanlig dag for 21 år siden.

29. April 1992 var en noe spesiell dag,
for familien Behrentz i Nakkelia 11.
Lille Jan Kristian gutt var sammen med noen jenter på den andre siden av veien for å plukke noen blomster til sine mor. Han hadde ikke lært seg å se seg for til begge sider da han skulle hjem igjen og der kom det en stor bil å kjørte han ned.

Jeg husker naturligvis ikke så mye av det, men jeg mener faktisk å huske at jeg ser mamma komme løpende og løfter meg inn i bilen som kjørte meg ned.
Vi tar strake veien til sjukehuset og der er jeg de neste fire ukene.
Jeg kom fra det med et arr i hodet og en brukket fot.


Den dagen kunne vært den siste. Jeg fikk leve videre. Rundt disse tider tenker jeg faktisk litt på det som skjedde og hvor heldig jeg er som lever. Mitt liv og historie kunne sluttet da. Jeg prøver å minne meg selv på livets sårbarhet og skjørhet. Et øyeblikk og livet er over. Et øyeblikk og evigheten begynner.
Det er vel bare å si: TAKK, gripe dagen og leve NÅ.

Treningsøkt til Obs!

Etter å ha gått to år på Nih har jeg skjønnt at for å nå de målene en har, kreves det innsats. For å bli en ekspert på et område kreves det 4-5000 timer med god og målrettet trening.

Vi blir nok ingen ekspert i gåing på de to månedene vi har, før vi slenger ranselen på ryggen, stiller inn kompasset på Nord og setter nesen mot Trondheim. Men det skal jo sies at vi stort sett går hver dag og til sammen har det nok blitt noen timer i løpet av livet.

Hverdagen består ofte av mye en skal gjøre og da gjelder det å bruke de anledningene som byr seg til å trene. Vi har fått oss coopkort og går derfor til Obs som er ca en km fra der vi bor for å handle. Vi handler mye på en gang og da er det fint å prøve sekkene våres fremfor å kjøpe en haug med dyre handleposer.

Fast rutine er å veie sekkene når vi er hjemme. Min sekk veide ca 15 kg og jeg håper den ikke blir så mye tyngre. Med ca 320 turer, tur-retur obs er vi i Trondheim:-)

Toalett...

5 uker i telt kan by på enkelte utfordringer. Jeg er redd for at jeg ikke har oppdaget alle enda, men en av utfordringene jeg har fundert en del på er hvordan vi skal få gått på do. Derfor ble jeg strålende fornøyd og hoppende glad da jeg kom over denne annonsen på finn.no. Men et slikt turtoalett festet til sekken vil hele problemet være løst. Det er til og med inkludert en toalettrull. Dette er hva jeg kaller et regelrett kupp =)

Regntøy

 Nå er det ingen vei tilbake. Vi har nemlig kjøpt oss regnjakker!
Det ble gjort i en gate i Kristiansand i helgen, da vi var på besøk hos Trygve, Elise og deres fantastiske gutt Johan. Det var forøvrig en meget kjekk helg. Vi har dessverre ingen bilder fra det, så dere får nøye dere med bilder av vår nyeste investering.

                                                   

Mannen som solgte oss de forhåpentligvis fantastiske regnjakkene, mente at dette var mye regnjakke til god pris og at den skal holde helt gjennom Groruddalen, over Dovre og frem til Nidaros. Aldri har vi vært så avhengig av en butikkselgers ekspertise som nå. Om de ikke skulle fungere og turen blir mislykket, tar jeg ikke bussen videre til Trondheim, men til Kristiansand for å si mannen noen alvorsord:)

Da får vi bare satse på noe regn fremover, så vi får prøvd jakkene våres:)

Pilgrimsøkt

Da er nok en pilgrimsøkt gjennomført. Turen gikk til Langenes batteri sammen med Ingebjørg og Trond.

Vi fikk nå øvd oss på å gå med pilgrimsstav. Dette var en fin erfaring å ta med oss videre til startskuddet går åttende juli.

Vi kjenner at vi gleder oss og ser fram til en flott tur. En del planlegging gjenstår likevel før vi tar fatt på pilgrimsvandringen.

planlegging

I dag har mr ektemann skrevet ut kart over hele reiseruten. 645 km. Planleggingen er i full gang:-)

Telttur

Noe de fleste kanskje har fått med seg, er at jeg og mr ektemann skal gå fra oslo til trondheim i sommer (det er hvertfall planen). Skal vi få til dette må det en del trening til. Det er ulike ting vi må trene på. Jeg hadde f.eks aldri sovet i telt i marka før, men nå har vi altså vært på vår første telttur! Den foregikk slik:

18.45: janki lurer på om vi ikke skal dra på telttur.
19.30: avreise. Etter 3 kvarter kaotisk pakking var vi klar for å sykle opp til Tonsenhagen.
20.00: vi begynner å innse at det ikke er perfekt å sykle med tung sekk. Janki begynner å bli småirritert på Cathrine for at ho ikke har mndkort på bussen. Gidder vi virkelig dette? Skal vi snu?
20.30: etter nesten 5 km på sykkel ankommer vi Tonsenhagen. Det er mørkt! Vi begynner å gå innover.
21.00: vi har gått ca 1 km på speilglatte veier. Begge har falt et par ganger. Vi går 10 m opp en skråning fra veien og finner et OK sted å sette opp teltet.
21.15: vi har fortsatt ikke funnet åpningen i teltet der teltstengene skal inn. Cathrine begynner å lure på om vi ikke bare skal dra hjem igjen.
22.00: teltet er endelig oppe. Vi spiller kort.
23.00: Vi begynner prosjekt soving, men det virker lettere enn det er. Janki har bare en strandmatte som liggeunderlag, noe som er veldig kalt. Cathrine fryser også. Vi ligger mye våkne begge to, men dupper av innimellom. Det viser seg også at stedet vi satte opp teltet kanskje ikke var helt idielt. Var alle de store steinene der når vi satte opp teltet?
10.00: vi står opp til nydelig solskinn. Tenner bål og nyter utsikten ut over alle joggerne som prøver å ikke dette på isen. Spiser pølser til frokost. Livet er fint. 12.00: bålet har brent ned og vi begynner nedpakkingen.
14.00: vi kommer hjem og er enig om at impulsturer til skogen er noe vi skal gjøre igjen:-)

Her kommer noen utvalgte bilder:

Published with Blogger-droid v2.0.2

NORGE!!!!

Published with Blogger-droid v2.0.2

Minst 10 cm fra topp til spiss. Nesten så jeg spyr!

Published with Blogger-droid v2.0.2

Avslappet

Man vet man har vært lenge på tur sammen når man kan sitte ved middagsbordet og diskutere siste ukes dobesøk! Godt vi snart skal hjem:-)

Published with Blogger-droid v2.0.2