Jeg har vel aldri følt at den Behrentzke familien ikke har ønsket meg velkommen, snarere tvert imot, men jeg har alikevel fått høre at det er en ting man må gjøre for å bli en fullverdig del av familien, nemelig å "gå over fjellet". Dette er en tur som innebærer fjellski (evt telemarkski som jeg hadde) og feller. Som den Spydebergingen jeg er er dette relativt ferske saker for meg, men hva gjør man vel ikke for den man elsker? Så på langfredag spente vi på oss skiene og satte kursen mot Bjorli der vi tok skitrekket opp.
Turen over fjellet gikk fint den, så nå er jeg en fullverdig kandidat til å bli medlam av Behrentz familien=) (jeg må vel også legge til at jeg også kjørte ned ved setra, og det var visst en ganske god prestasjon i seg selv!)
Men mine påskeutflukter slutter ikke der! På søndag var jeg på min første ordentlige topptur! Den bestod mye av blod, svette og tårer, men det er vel det påskebudskapet egentlig handler om.
Og jammen ble ikke gleden stor da målet ble nådd =)
Bare bilder av meg selv og skryting av meg selv! Lenge leve Janteloven!
