En pilgrims mareritt

Dag to på vår pilgrimsferd startet bra. Vi fikk i oss en god frokost i gapahuken, før vi pakket sammen sakene våre å begyndte på veien videre. Det hadde regnet hele natten og til tider plask regnet det denne dagen. Vi kommer til Bærum golfklubb og finner ly for regnet i et skur. Etter å ha gått gjennom golfklubben og videre oppover et boligfelt, begynner vi på de lange bakkene oppover den Bergenske kongevei. Etter å ha gått fem km ser vi igjen våre sveitsiske venner fra dagen før, som har slått seg ned for å spise middag. De startet en time før oss og vi er strålende fornøyd med å ha tatt dem igjen. Klokken er omtrent fem og vi bestemmer oss for å gå en times tid til før vi slår oss til ro. Vi fortsetter et stykke innover den bergenske kongsvei og følger pilgrimsleden ut fra grusveien og inn på en smal sti. Vi er nå på leting etter en egnet plass for å slå opp telt.

Etter å ha kommet et par km inn i skogen skjer det fatale. Cathrine sklir på en glatt stein og hører et knekk i ankelen. Cathrine har store smerter og vi innser at den sannsynligvis er brukket. Vi ser ingen annen mulighet enn å tilkalle ambulanse. Vi forklarer etter beste evne hvor vi er ut fra et noe vått kart. De første vi snakker med vet egentlig sånn ca hvor det er, men det blir uenigheter om hvilket ambulansedistrikt som  skal komme. Imens prøver Cathrine å hinke seg nedover mot grusveien med de to stavene vi har med. Etterhvert innser vi at det er for langt og at Cathrine ikke makter dette. Jeg kommer meg ned på grusveien der jeg igjen får snakket med ambulanse. Ut ifra en app som jeg laster ned finner de kordinatene. Problemet er at kordinatene viser helt feil vei og jeg forstår at dette er galt når hun spør om vi er i nærheten av et boligfelt. I et enormt plaskvær snakker jeg med en annen mann om hvor vi er ut ifra kartet. Vi er så enige om hvor vi er og ambulansen er på vei.
Siden Cathrine er et stykke inn i skogen kan de ikke bære henne ut ved båre. Brannvesenet bistår og kjører firhjuling et lite stykke innover før det blir for tett skog. Derfra springer vi videre innover og kommer til Cathrine. En sterk brannmann bærer henne ned til grusveien. Endelig er vi i ambulansen etter en redningsaksjon som varte i nesten fire timer.

Vi innser at sirkelen er sluttet da legen som undersøker Cathrine på sykehuset er mannen som laget dokumentaren" Veien til Nidaros". Dette er filmen som jeg så får et halvt år siden, som inspirerte meg til å prøve denne turen. Cathrine tar rønken og det blir konstatert brudd i et ben i ankelen. Turen endte dessverre på Bærum sjukehus og pilgrimserfaringen blir vel at livet består av noen skuffelser og det er jo tross alt ikke værre enn at Cathrine blir bra igjen om seks uker. Pilgrimsleden er vel der et annet år også.