En vanlig dag for 21 år siden.

29. April 1992 var en noe spesiell dag,
for familien Behrentz i Nakkelia 11.
Lille Jan Kristian gutt var sammen med noen jenter på den andre siden av veien for å plukke noen blomster til sine mor. Han hadde ikke lært seg å se seg for til begge sider da han skulle hjem igjen og der kom det en stor bil å kjørte han ned.

Jeg husker naturligvis ikke så mye av det, men jeg mener faktisk å huske at jeg ser mamma komme løpende og løfter meg inn i bilen som kjørte meg ned.
Vi tar strake veien til sjukehuset og der er jeg de neste fire ukene.
Jeg kom fra det med et arr i hodet og en brukket fot.


Den dagen kunne vært den siste. Jeg fikk leve videre. Rundt disse tider tenker jeg faktisk litt på det som skjedde og hvor heldig jeg er som lever. Mitt liv og historie kunne sluttet da. Jeg prøver å minne meg selv på livets sårbarhet og skjørhet. Et øyeblikk og livet er over. Et øyeblikk og evigheten begynner.
Det er vel bare å si: TAKK, gripe dagen og leve NÅ.

Treningsøkt til Obs!

Etter å ha gått to år på Nih har jeg skjønnt at for å nå de målene en har, kreves det innsats. For å bli en ekspert på et område kreves det 4-5000 timer med god og målrettet trening.

Vi blir nok ingen ekspert i gåing på de to månedene vi har, før vi slenger ranselen på ryggen, stiller inn kompasset på Nord og setter nesen mot Trondheim. Men det skal jo sies at vi stort sett går hver dag og til sammen har det nok blitt noen timer i løpet av livet.

Hverdagen består ofte av mye en skal gjøre og da gjelder det å bruke de anledningene som byr seg til å trene. Vi har fått oss coopkort og går derfor til Obs som er ca en km fra der vi bor for å handle. Vi handler mye på en gang og da er det fint å prøve sekkene våres fremfor å kjøpe en haug med dyre handleposer.

Fast rutine er å veie sekkene når vi er hjemme. Min sekk veide ca 15 kg og jeg håper den ikke blir så mye tyngre. Med ca 320 turer, tur-retur obs er vi i Trondheim:-)

Toalett...

5 uker i telt kan by på enkelte utfordringer. Jeg er redd for at jeg ikke har oppdaget alle enda, men en av utfordringene jeg har fundert en del på er hvordan vi skal få gått på do. Derfor ble jeg strålende fornøyd og hoppende glad da jeg kom over denne annonsen på finn.no. Men et slikt turtoalett festet til sekken vil hele problemet være løst. Det er til og med inkludert en toalettrull. Dette er hva jeg kaller et regelrett kupp =)

Regntøy

 Nå er det ingen vei tilbake. Vi har nemlig kjøpt oss regnjakker!
Det ble gjort i en gate i Kristiansand i helgen, da vi var på besøk hos Trygve, Elise og deres fantastiske gutt Johan. Det var forøvrig en meget kjekk helg. Vi har dessverre ingen bilder fra det, så dere får nøye dere med bilder av vår nyeste investering.

                                                   

Mannen som solgte oss de forhåpentligvis fantastiske regnjakkene, mente at dette var mye regnjakke til god pris og at den skal holde helt gjennom Groruddalen, over Dovre og frem til Nidaros. Aldri har vi vært så avhengig av en butikkselgers ekspertise som nå. Om de ikke skulle fungere og turen blir mislykket, tar jeg ikke bussen videre til Trondheim, men til Kristiansand for å si mannen noen alvorsord:)

Da får vi bare satse på noe regn fremover, så vi får prøvd jakkene våres:)

Pilgrimsøkt

Da er nok en pilgrimsøkt gjennomført. Turen gikk til Langenes batteri sammen med Ingebjørg og Trond.

Vi fikk nå øvd oss på å gå med pilgrimsstav. Dette var en fin erfaring å ta med oss videre til startskuddet går åttende juli.

Vi kjenner at vi gleder oss og ser fram til en flott tur. En del planlegging gjenstår likevel før vi tar fatt på pilgrimsvandringen.